massaspektrometri

Massepektrometri, også omtalt som massaspektrometri i noen tekster, er en analytisk teknikk som måler molekylmasse og, ved bruk av tandem-MS, strukturell informasjon. Prøven ioniseres for å danne positive eller negative ioner, som deretter separeres etter masse-til-ladningsforholdet (m/z) i en masseanalysator og registreres av en detektor. Resultatet er et spektrum som gir molekylmasse og, i MS/MS, fragmenteringsmønstre som bidrar til identifikasjon.

Et typisk instrument består av tre hoveddeler: ionisator, masseanalysator og detektor; i tillegg brukes ofte en kollisjonscelle for MS/MS og ofte en kobling til en separasjonsmetode som væskekromatografi (LC-MS) eller gasskromatografi (GC-MS). Det finnes flere ioniseringsteknikker: elektron ionisering (EI) for gassfase-molekyler, elektrospray-ionisering (ESI) for væsker og biomolekyler, og MALDI (Matrix-Assisted Laser Desorption/Ionization) for større biomolekyler, samt APCI.

Vanlige masseanalysatorer inkluderer kvadrupol, tidsforløp (TOF), ion-trap og høyoppløselige løsninger som FT-ICR og Orbitrap; disse varierer i oppløsning, masseområde og analysehastighet.

MS brukes bredt i proteomikk, metabolomikk, farmasøytisk analyse, miljøovervåkning og klinisk diagnostikk, ofte i kombinasjon med LC-MS eller GC-MS. Kvantitativ massepektrometri oppnås med intern standard, kalibrering og riktig prøvehåndtering; MS gir både relativ og absolutt kvantifisering, avhengig av metode og prøvetype. Fordelene inkluderer høy følsomhet og spesifisitet samt et bredt anvendelsesområde; begrensninger inkluderer behov for ekspert tolking og kompleks prøvehåndtering.