læringsløpene

Læringsløpene er strukturerte planer for hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanser en elev eller deltaker forventes å tilegne seg over en bestemt periode. De er ofte organisert som sekvenser av moduler eller delmål som bygger på hverandre, og de legger vekt på kompetansebasert progresjon framfor kun tidsbasert framdrift.

Designet kan være mål- og bevisbasert, slik at hvert steg har klare vurderingskriterier og læringsutbytte. Læringsløpene kan være individuelt tilpasset eller tilpasset klasse- eller gruppenivå, og de støttes ofte av digitale læringsplattformer som sporer fremgang, anbefaler neste steg og gir formativ vurdering.

Bruken er vanlig i både tradisjonelle skoler og i nettbaserte eller blandede læringsmiljøer. Hensikten er å gi elever en tydelig retning, synliggjøre progresjon og legge til rette for differensiering og fleksibel læring, samtidig som læreren får verktøy for å følge opp og justere opplæringen.

Fordeler inkluderer økt transparens i progresjon, bedre fordeling av resurser, og mulighet for repetisjon eller fordypning der behov er identifisert. Utfordringer kan være krevende utviklings- og vedlikeholdsarbeid, behov for kvalitetssikring av innhold og vurderingskriterier, risiko for fragmentering av læringen, og personvern- og databehandlingsspørsmål i digitale systemer.

Historisk har begrepet utviklet seg med økende bruk av adaptiv teknologi og kompetansebaserte læreplaner, og i ulike land varierer implementeringen mellom sentrale utdanningspolitiske rammeverk og skolebaserte praksiser.