lærersentrert

Lærersentrert undervisning, også kalt lærer-sentrert undervisning, er en tilnærming der læreren har hovedansvaret for å planlegge, formidle og vurdere kunnskapen som skal læres. Innholdet er ofte forhåndsbestemt i læreplanen, og læreren styrer tempoet, rekkefølgen og metodene som brukes for å overføre kunnskapen til elevene. Elever forventes å lytte, ta notater og følge instruksjonene, og deres rolle er i stor grad passiv i selve læringsprosessen.

Sentrale kjennetegn inkluderer lærerledet planlegging og gjennomføring av undervisningen, bruk av direkte instruksjon, forelesninger eller demonstrasjoner, samt standardisert vurdering og mål som følger læreplanen. Rom- og timebruk er ofte strukturert for å sikre effektiv dekning av stoffet, og klasseromslimiten er preget av en tydelig lærer-til-elev-dynamikk.

Historisk har lærersentrerte metoder hatt betydelig innflytelse i mange skolers tradisjonelle kultur. I moderne pedagogisk forskning blir elevsentrerte og konstruktivistiske tilnærminger fremhevet for å fremme aktiv deltagelse og kritisk tenkning, og mange skoler bruker i dag en blanding av metoder der direkte instruksjon fortsatt brukes i innføringsfasen, mens elever får oppgaver som oppmuntrer til selvstendig arbeid og samarbeid.

Fordeler inkluderer effektiv dekning av fagstoff, tydelige læringsmål, lett å administrere i store klasser og tilrettelegging for standardiserte vurderinger. Begrensninger inkluderer potensielt lav elevmedvirkning, mindre plass for utvikling av høyere kognitive ferdigheter og mindre skreddersøm til individuelle behov. Tilnærmingen passer særlig for innføring av grunnleggende ferdigheter og i situasjoner der raskt stort stoff må gjennomgås, men kritikk peker på risiko for redusert elevengasjement og kreativitet hvis praksisen ikke balanseres med elevaktivitet og differensiering.