lymfocytternes

Lymfocytter er en type hvite blodceller som spiller en sentral rolle i kroppens adaptive immunrespons og i en viss grad i det medfødte immunforsvaret. De sirkulerer i blodet og patruljerer lymfoide vev, der de gjenkjenner og reagerer på spesifikke fremmede antigener. Lymfocytter består hovedsakelig av B-lymfocytter, T-lymfocytter og NK-celler (natural killer).

Utvikling og funksjon: B-lymfocytter modnes i benmargen, mens T-lymfocytter modnes i thymus. NK-lymfocytter utvikles i blod og lymfoide vev uten en spesifikk modningsorgan. Funksjon: B-lymfocytter produserer antistoffer og kan presentere antigen ved MHC klasse II; T-lymfocytter inkluderer hjelperceller (CD4+) og cytotoksiske celler (CD8+). Hjelperceller koordinerer immunresponsen, mens regulatoriske T-celler demper den. NK-celler angriper virusinfiserte eller tumorceller uten behov for klassisk antigenpresentasjon.

Aktivering og respons: Ved antigenstimulering gjennomgår lymfocytter klonal ekspansjon, og spesialiserte undergrupper utvikler hukommelsesceller. B-lymfocytter kan gjennomgå somatisk hypermutasjon og klassebytte for å forbedre affinitet og antistofftype. Lymfocytter finnes primært i blod og i sekundære lymfoide organer som lymfeknuter, milt og mucosa; de migrerer mellom blod og vev via kjemokiner og adhesjonsmolekyler.

Klinisk relevans: unormal produksjon eller funksjon av lymfocytter kan gi lymfocytose eller lymfocytopeni. Ved varig aktivering eller malignitet kan man få leukemier eller lymfomer. HIV-infeksjon reduserer CD4+ T-celler og svekker det adaptive immunforsvaret. Behandlinger retter ofte mot spesifikke lymfocyttsubtyper eller deres signalveier.