lydtrykknivået

Lydtrykknivået er en måling av lydtrykksvariasjoner i luften ved et bestemt sted og tidspunkt. Det uttrykkes i desibel (dB) og refererer til forholdet mellom den målte lydtrykkstyrken og en standardreferanse i luften, som er 20 mikro Pascals (μPa). Fordi lyduttaket er en logaritmisk størrelse, øker skalaen sakte; en 10 dB økning anses ofte som omtrent en dobling av opplevd lydstyrke.

I praksis måles ofte ulike former for lydtrykknivå, blant annet Lp (u-veid lydtrykknivå), Leq (equivalent continuous level som gir gjennomsnittlig nivå over en tidsperiode), samt Lmax og Lmin for maksimum og minimum innenfor måleperioden. For å reflektere menneskelig hørsel brukes vektninger som A-veid lydtrykknivå (dB(A)) og C-veid lydtrykknivå (dB(C)). A-veining framhever lavere frekvenser der øret er mest følsomt og brukes i de aller fleste praktiske sammenhenger; C-veiving er mer responsiv for lavfrekvent støy eller impulsstøy.

Målinger utføres med lydnivåmålere som følger standarder som IEC 61672 (klassifisering og krav til måleinstrumenter) og ISO/NVISO-metoder for miljø- og arbeidslyd. Måleforholdene kan påvirke resultatene betydelig, for eksempel målestilling, mikrofonposisjon, omgivelsesforhold og om målingen skjer i fri felt eller diffus felt. Bruksområder inkluderer miljø- og støy­­forvaltning, arbeidsmiljø og produktkategorisering, samt vurdering av påvirkning på menneskers helse og velvære.