luftforsvar

Luftforsvar er de tiltak og kapasiteter som en stat bruker for å beskytte sitt luftrom mot fiendtlige fly, missiler, droner og andre luftbårne trusler. Hovedformålet er å sikre kontroll over luftrommet, avskjære angrep og beskytte sivil infrastruktur, forsvarslinjer og militære enheter mot luftangrep. Luftforsvar omfatter både forebyggende tiltak og operative reaksjonsmidler.

De viktigste byggesteinene i moderne luftforsvar er overvåkning og identifikasjon, beslutnings- og kontrollsystemer, og engasjementsenheter. Overvåkning skjer gjennom radarsystemer og andre sensorer, ofte koblet til felles kommandosentre. Beslutning og kontroll innebærer rask tolkning av trusseldata og engasjonsmessige beslutninger som koordinerer jagerfly, luftvern og missiler. Engasjementene kan gjennomføres med jagerfly, anti-luftvern-artilleri og rakettbaserte luftforsvarssystemer.

Historisk har luftforsvar utviklet seg fra enkeltstående våpen som luftvernkanoner og jagerfly til omfattende integrerte luftforsvarssystemer (IADS) som knytter radaranlegg, kontrollsentraler og flere typer våpen. Under den kalde krigen ble effektiv luftvern en viktig del av nasjoners sikkerhets- og alliansestrategier, og senere har fokuset skiftet mot å bekjempe ballistiske missiler, cruise missiles og uidentifiserte droner ved hjelp av autonome og nettverkbaserte systemer.

I dag omfatter luftforsvar ofte nasjonale militære kapasiteter og samarbeid mellom forsvarsgrener og sivile myndigheter. Mange land deltar i internasjonale allianser som NATO for å oppnå interoperabilitet og felles forsvar. Utviklingen tar sikte på nettverkssentrisk krigføring, luftovervåkning i sanntid, og beskyttelse mot nye trusselbilder som droner og ubemannede systemer, samt å opprettholde luftrommets suverenitet og sivil beredskap.

---