luftfjernelse

Luftfjernelse, eller luftfjerning, er prosessen med å fjerne luft fra et system, rom eller materiale for å oppnå en luftfri eller nesten luftfri tilstand. Formålet er å forbedre funksjon, pålitelighet og målekvalitet, samt å redusere risikoen knyttet til luftbobler, oksidasjon eller gleiring av fluidene som brukes i en prosess.

I tekniske og industrielle sammenhenger brukes luftfjernelse der luft eller gasser i en væske eller et rør kan hindre effektiv overføring av varme og masse eller skape unøyaktige målinger. Vanlige metoder inkluderer vakuumpumping for å trekke ut luften, degassing av væsker for å fjerne oppløst luft, og sparging med inert gass som nitrogen for å erstatte luft. Ultrasonisk avlufting og sentrifugering brukes også i utvalgte applikasjoner. Systemer overvåkes kontinuerlig for trykk, temperatur og gassinnhold for å sikre ønsket luftfrie tilstand.

I bygg- og prosessinfrastruktur er luftfjernelse viktig i hydrauliske og ventilasjonssystemer for å hindre trykkøkninger, reduseret sirkulasjon og korrosjon forårsaket av luftbobler. Avluftingsventiler og avlastningspunkter brukes ved oppstart og under drift for å opprettholde effektivitet og sikkerhet.

I medisinske og laboratorieinnstillinger brukes luftfjernelse for å sikre at væsker og prøver er luftfrie før analyse eller administrasjon, og for å redusere risiko for luftbobler i intravenøse løsninger og utstyr. Dette skjer ofte med vakuum eller spesialutstyr for degassing, under strenge prosedyrer og kvalitetskrav.

Sikkerhet og reguleringer gjelder kontroll av trykkendringer, implosjonsrisiko og sabotage av luftfjerningsprosesser, og standarder veileder praksisen.