livcyklusvurderinger

Livcyklusvurderinger, ofte omtalt som livssyklusanalyser, er en systematisk metode for å vurdere miljømessige aspekter og potensielle påvirkninger av et produkt eller en prosess gjennom hele livssyklusen. Dette inkluderer ofte faser fra råmaterialutvinning og produksjon, via distribusjon og bruk, til sluttfase og avfallsbehandling. Hovedformålet er å identifisere miljøhotspots, støtte design- og innkjøpsbeslutninger, og legge til rette for sammenligninger mellom alternativer samt kommunisering av miljøprestasjoner.

Prosessen følger vanligvis fire trinn i tråd med ISO 14040-14044: mål og omfangsomfang definerer funksjonell enhet og grensene for studien; livssyklusinventar (LCI) samler inn data om materialstrømmer, energi og avfall; livssyklusvurdering (LCIA) kartlegger potensielle miljøpåvirkninger som klimagassutslipp, forsuring, eutrofiering og ressursforbruk; og tolkning samler resultatene og vurderer usikkerhet og konsistens. Det finnes ulike tilnærminger, som attributiv LCA, som beskriver gjennomsnittlige bidrag per enhet, og konsekvensbasert LCA, som tar hensyn til konsekvenser ved endringer i marked og atferd.

Nøkkelaspekter i en LCA inkluderer definisjon av funksjonell enhet, avgrensninger og datas kvalitet, samt valg av metode for påvirkningskategorier. Resultatene brukes i produktutvikling, leverandørvalg, bærekraftsrapportering og miljømerking. Som med alle modeller avhenger utfall av grenser, data og antakelser, noe som krever åpenhet og gjennomsiktighet i rapporteringen.