leverbetennelse

Leverbetennelse, eller hepatitt, er en betennelsestilstand i leveren som kan være akutt eller kronisk. Tilstanden kan skyldes ulike årsaker, og alvorlighetsgraden varierer fra mild til livstruende.

Årsaker og undergrupper

Virale hepatitter er blant de vanligste årsakene og inkluderer hepatitt A, B, C, D og E. Andre vanlige årsaker er alkoholisk leverbetennelse, autoimmun hepatitt, og legemiddel- eller toksinindusert betennelse (for eksempel overforbruk av paracetamol eller andre medikamenter). Metabolske sykdommer som non- alkoholisk steatohepatitt (NASH) og arvelige tilstander som hemoksiratas og Wilsons sykdom kan også føre til leverbetennelse. I noen tilfeller er årsaken ikke kjent (idiopatisk).

symptomer og diagnostikk

Symptomer kan være milde eller fraværende i starten. Ved akutt hepatitt kan man oppleve tretthet, feber, kvalme, smerter i øvre høyre del av magen, tap av matlyst og gulsott (gulf) i huden og øynene. Kronisk hepatitt gir ofte vedvarende tretthet og ubehag i leveren, og kan gradvis føre til arrvev (fibrose) og skrumpelever hvis årsaken ikke behandles. Diagnostikk inkluderer blodprøver som viser forhøyede leverenzymer (ALT og AST) og bilirubin, uspekser for hepatittviruser, bildediagnostikk (UL, CT, MR) og i enkelte tilfeller leverbiopsi.

behandling og forebygging

Behandling av hepatitt avhenger av årsaken. Vaccinasjon mot hepatitt A og B forebygger infeksjon. Alkoholavhold og unngåelse av hepatotoksiske stoffer er viktig ved alkoholisk og medikamentindusert hepatitt. Virushepatitter som HBV og HCV kan kreve spesifikk antiviral behandling. Autoimmun hepatitt behandles ofte med immunsuppressiva. I alvorlige tilfeller kan levertransplantasjon være nødvendig.

prognose og komplikasjoner

Prognosen varierer etter årsak og tidlig behandling. Ubehandlet kronisk hepatitt kan utvikle fibrose og skrumpelever, med risiko for levervikt og leverkreft. Tidlig diagnostikk og målrettet behandling forbedrer utkommet.