lagringvolymer

Lagringvolymer er logiske lagringsenheter som presenteres for et operativsystem eller en applikasjon. De fungerer som abstraksjoner av fysisk lagringsplass og kan tilordnes til virtuelle maskiner, containere eller andre tjenester. En lagringvolum er vedvarende og består av data på disker, men den kan konfigureres og omorganiseres uten å flytte data mellom fysiske enheter. Dette gjør det mulig å tilpasse kapasitet og ytelse etter behov.

Typer og konsepter

Det finnes flere tilnærminger. Block storage-volumer tilbyr lavventetid blokklagring som vanligvis kobles direkte til en vertsmaskin eller VM ved hjelp av hypervisor eller nettverksprotokoller. Filbaserte volumer presenterer et filbasert system som deles over et nettverk. I miljøer for lagringsstyring brukes verktøy som Linux Logical Volume Manager (LVM), ZFS, Btrfs eller Windows Dynamic Disks til å sette sammen og styre volumer fra en eller flere fysiske disker, inkludert snapshotting og utviding av kapasitet.

Administrasjon og bruk

Volumer monteres eller tilordnes til vertsmaskinens eller instansens enheter, og tilgjengelighet av data opprettholdes gjennom snapshots, kloning og kryptering. Ytelse måles i IOPS, gjennomstrømming og blokkstørrelse, og volumutforming påvirker disse faktorene. For å oppnå pålitelighet brukes ofte redundans og replikering, samt rutiner for sikkerhetskopiering og katastrofegjenoppretting. Det er viktig å planlegge kapasitet, backup og gjenopprettingspunkter.

Sky og lokale implementasjoner

I skyen tilbys lagringvolymer som tilknyttes virtuelle maskiner og containere: for eksempel AWS Elastic Block Store (EBS), Azure Managed Disks og Google Persistent Disks. Lokale løsninger inkluderer LVM-, ZFS- eller NTFS-baserte volumer, som gir fleksibilitet i størrelse og administrasjon. Valg av teknologi påvirker kostnad, kompleksitet og ytelse og bør tilpasses applikasjonens krav.