lagerkostnadene

Lagerkostnadene er de samlede utgifter som et selskap pådrager seg for å holde produkter eller råvarer på lager. Disse kostnadene inkluderer ofte flere komponenter: direkte lagringsutgifter som husleie, strøm og vedlikehold av lagerlokaler; indirekte kostnader som administrasjon, sikkerhet og forsikring; og teoribaserte kostnader som tap av kapital (knappheten i kapital, alternativkostnad) og risiko for foreldelse eller skade. I regnskapsføring blir lagerkostnadene ofte kurert mot verdien av lagret vare gjennom såkalte kostnadsmaksere eller lagringskostnadsjusteringer.

Beregning av lagerkostnadene er viktig for prissetting og lønnsomhetsanalyse. Typiske metoder er den enhetsbaserte kostnadsmodellen, hvor en fast kostnad per enhet legges til produktets variable kostnad, og den percentagebaserte modellen, der en bestemt prosentandel av lagert merverdi brukes som kostnad. Økonomer bruker også modeller som EOQ (Economic Order Quantity) og ABC‑analyse for å identifisere hvilke varer som bør holdes på lager og når bestillinger bør gjøres for å minimere total lagerkostnad.

Større lagerkostnader kan bety lavere nivåer av endringseffektivitet og høyere kostnader per enhet, noe som kan gjøre et selskap konkurransesvakt. Derimot kan tilstrekkelig lager redusere risikoen for produksjonstopps og kunde-tilfredshet. Imidlertid kan for høyt lagernivå føre til foreldelsesrisiko, spesielt i teknologiske eller sesongfølsomme bransjer. Å finne en tilpasset balanse er derfor en sentral del av supply chain management.