lagerklassene

Lagerklassene er hovedkategorier innen lagerøl, en øltype som gjæres ved lavere temperatur og ofte modnes lengre enn ale. Lagergjæren, Saccharomyces pastorianus, gjør at ølet får renere smak og mindre esterte toner. Begrepet lager kommer fra tysk lagern, «å lagre», og beskriver lagringsprosessen som er sentral i denne ølfamilien.

De fleste klassifikasjoner deler lagrene etter farge og maltprofil. De vanligste gruppene er lyse lager, mellomfargelagre og mørke lagere, samt sterke lagere. Innenfor hver gruppe finnes det flere stilvarianter som har utseende og smakspreferanser som skiller dem fra hverandre.

Lys lager omfatter pilsner og helles. De har vanligvis lys guld- til stråfarge, krisp kropp og et distinkt, men moderat bittert preg fra humle. Alkoholstyrken ligger ofte rundt 4–5,5 prosent.

Mellom- og mørkfargede lagere inkluderer Vienna lager og Märzen. Vienna lager er ravfarget med maltpreg og moderat humle, mens Märzen ofte er rav til kobberfarget, med fyldig kropp og litt sødme. ABV ligger vanligvis rundt 5–6 prosent.

Dunkle og schwarzbier representerer mørke lagre. Dunkel har et maltfylt preg med sjokolade- eller kaffesmaken, mens schwarzbier er svært mørk med roasterte maltsmaker og glatt kropp.

Sterke lagere som bock og doppelbock er høyere i alkohol og maltfokus. Bock ligger ofte i området 6–7 prosent ABV, mens doppelbock er rikere og kraftigere, og kan nå 7–12 prosent. Noen regionalvarianter og spesiallagre finnes også, og nye underkategorier oppstår i moderne brygging.