kvotehandelssystem

Et kvotehandelssystem er et markedsbasert verktøy for å redusere klimagassutslipp ved å sette en total grense for utslipp og tillate handel med kvoter mellom aktører. Hver kvote gir rett til å slippe ut en viss mengde CO2 eller andre klimagasser i en bestemt periode. Når utslippene er lavere enn kvotene, kan overskuddet selges; hvis de overstiger kvotene, må kvoter kjøpes eller utslippene reduseres.

Myndighetene fastsetter en total grense og fordeler kvoter til bedrifter gjennom auksjon eller gratis tildeling. Utslippene må rapporteres og verifiseres, og systemet krever ofte overvåkning, rapportering og verifikasjon (MRV). Markedet setter en pris på utslipp, og bedrifter kan velge kostnadseffektive tiltak for å redusere behovet for kvoter.

Verdens mest kjente kvotehandelssystem er EU-ETS, som dekker sektorene kraftproduksjon og industri i overgangen mot lavutslippsøkonomi. Andre eksempler inkluderer Kalifornias kvotehandel og Storbritannias UK ETS. Nye ordninger har blitt lansert rundt om i verden, og internasjonalt arbeid fortsetter med å utvide og koble ulike markeder.

Fordeler inkluderer kostnadseffektivitet gjennom prisfastsettelse av utslipp, insentiver for innovasjon og fleksibilitet i hvor utslippene kuttes. Hovedutfordringer er prisvolatilitet, risiko for karbonlekkasje og behovet for robust regulering og overvåkning for å forhindre svindel og misbruk.

Historisk sett er kvotehandel en del av markedbasert klimapolitikk som vokste fram i kjølvannet av Kyoto-avtalen. EU-ETS ble etablert i 2005 og har siden gjennomgått flere reformer for å stramme cap og forbedre MRV-rammeverket, med mål om å oppnå ambisiøse utslippskutt i ulike sektorer gjennom prisbasert styring.