kriminalteknisk

Kriminalteknisk, ofte omtalt som forensisk vitenskap, er anvendelsen av vitenskapelige metoder for å støtte etterforskning og rettsprosesser. Hovedformålet er å identifisere og analysere fysiske spor fra et åsted, etablere hendelsesforløp og avklare hvilke personer som var involvert.

Fagfeltet omfatter blant annet fingeravtrykksanalyse, DNA-profiler, toksikologi, sporstoffanalyse (fiber, glass, maling), ballistikk, digital forensics, dokumentundersøkelse og rekonstruksjon av kriminalsaker. Det inkluderer også bilde- og dataanalyse, laboratorieassistert testing og standardisert dokumentasjon av funn.

Arbeidet følger prosedyrer som sikrer bevisenes integritet, blant annet innsamling og sikring av bevis, kjede av sporbarhet, laboratorieanalyse og tolkning av resultater. Resultatene må kunne etterprøves, være basert på faglige standarder og presenteres tydelig i rettssalen. Kvalitetssikring og akkreditering er sentralt for pålitelighet.

Betydningen av kriminalteknikk ligger i at den gir objektive data som kan støtte eller utfordre vitneforklaringer og andre bevis. Begrensninger inkluderer at ingen enkelt metode er feilfri, at tolkning ofte innebærer usikkerhet og statistikk, og risiko for kontaminasjon eller prosessfeil. Utviklingen skjer gjennom tverrfaglig samarbeid og teknologisk innovasjon.