kretsløpene

Kretsløpene er et norsk begrep som ofte brukes for å describe de sykliske bevegelsene av stoffer, energi og vann mellom naturens reserver og mellom levende organismer og omgivelsene. Begrepet dekker både geokjemiske sirkulasjoner i miljøet og fysiologiske eller samfunnsmessige systemer som bidrar til opprettholdelsen av liv og økosystemtjenester. I naturen er de viktigste kretsløpene vannkretsløpet, karbonkretsløpet, nitrogenkretsløpet, fosforkretsløpet og svovelkretsløpet. Alle kretsløp består av kilder og mottakere (reservoarene) og av prosesser som flytter stoffer mellom dem, for eksempel fotosyntese, respirasjon, nedbrytning, forvitring og sedimentasjon. Solenergi driver energi-transformasjon i kretsløpene, mens materie sirkulerer i et åpent system med tilførsel og tap. Jordas overflate, atmosfæren og vannmassene fungerer som knutepunkter hvor stoffene sirkulerer mellom biosfære, atmosfære, hydrosfære og litosfære.

Kretsløpene er også sentrale i menneskelig forståelse av miljø og helse. Menneskelig aktivitet kan endre hastigheten og balansen i kretsløpene, for eksempel gjennom utslipp av klimagasser som påvirker karbon- og vannsyklusene, eller gjødsel og avrenning som påvirker nitrogen- og fosforkretsløpene. I biologiske sammenhenger omtales ofte kroppens kretsløp, altså blod- og næringsstoff-sirkulasjonen som transporterer oksygen, karbondioksid, næringsstoffer og avfallsstoffer gjennom sirkulasjonssystemet.