kreftformene

Kreft er en samlebetegnelse for sykdommer preget av ukontrollert cellevekst som kan danne svulster og ha evne til å invadere omkringliggende vev og spre seg til andre deler av kroppen (metastase). Kreftformer kan være maligne og skille seg fra godartede tumorer ved vekstmønster, evne til spredning og histologisk variasjon.

Kreft deles ofte etter hvor i kroppen cellene har sitt opphav. Carcinomer utgår fra epitelvev og er den vanligste gruppen hos mennesker (for eksempel bryst-, kolorektal- og prostatakreft). Sarkomer stammer fra binde- eller støttvev som bein, brusk eller muskler. Leukemier er kreft i blod- og benmargsvev, lymfomer i lymfesystemet, og myelom i plasmaceller. Andre former inkluderer nevroendokrine tumorer, gliomer i sentrale nervesystemet og germinale tumorer fra kjønnsceller.

Diagnose og klassifisering bygger på tumorens opprinnelse, histologi og molekylærprofil. Stadieinndeling beskriver utbredelse av sykdommen, mens grad eller differensiering angir hvor lik normal vev cellene er. Slike kriterier påvirker prognose og valg av behandling. Diagnostikk inkluderer biopsi, bildediagnostikk som MR, CT og PET, samt blodprøver.

Behandling tilpasses typen og stadium. Vanlige hovedmetoder er kirurgi for å fjerne svulsten, strålebehandling og kjemoterapi. Nyere tilnærminger inkluderer målrettet behandling, immunterapi og hormonell behandling, avhengig av kreftform. Forebygging og tidlig oppdagelse gjennom screening og risikostyring er viktig for bedre utfall.

Prognose varierer betydelig mellom kreftformer og avhenger av stadium ved diagnostikk, histologi og respons på behandling. Forskning fortsetter å utvikle mer presise behandlingsstrategier for ulike kreftformer.