kredittfasilitet

En kredittfasilitet er en avtale mellom en låntaker og én eller flere finansinstitusjoner som gir låntakeren rett til å trekke midler opp til et forhåndsbestemt beløp innenfor en avtalt periode. Fasiliteten fungerer som et verktøy for likviditetsstyring og finansiering av drift, investeringer eller oppkjøp. Rentene beregnes vanligvis på det faktisk trekkte beløpet, mens den ubenyttede delen ofte medfører et forpliktelsesgebyr og andre kostnader knyttet til avtalen.

Typer av kredittfasiliteter inkluderer revolverbar kredittfasilitet (revolving facility), der låntaker kan trekke, betale tilbake og trekke på nytt innenfor rammen, samt andre former som term loan-fasiliteter og kassakreditt (kassekreditt). Garantier og letter of credit kan også fungere som støttefasiliteter i forbindelse med kredittfasiliteten.

Hvordan det fungerer, og vilkår. Fasilitetsavtalen setter rammer, vilkår, forpliktelsesgebyr, renter og eventuell sikkerhet. Låntaker og finansinstitusjoner forhandler normalt om rapporteringskrav, budsjettering og finansielle covenants. Renter beregnes ofte som en margin over referanserente, og en del av rammen kan være sikret av eiendeler eller andre aktiva.

Regnskapsmessig og risiko. Kredittfasiliteten behandles som en forpliktelse i balansen; når midler trekkes, økes kortsiktige gjeldsposter. Den ubenyttede delen påløper ofte et forpliktelsesgebyr. Risikoer inkluderer økte finansieringskostnader ved høyere utnyttelse, svingninger i marginer og behovet for å overholde låntakerens covenants.

Eksempel. Et selskap får en kredittfasilitet på 500 millioner kroner med løpetid tre år, rente base rate pluss 1,5 prosentpoeng og forpliktelsesgebyr på 0,25 prosent på den ubenyttede del. Midlene kan trekkes etter behov, og betaling skjer basert på faktiske trekk og avtalt margin.