Kredittfasiliteten

Kredittfasiliteten er en avtale mellom en låntaker og en långiver som gir låntakeren rett til å trekke midler opp til en forhåndsgodkjent kredittgrense i en bestemt periode. Fasiliteten kan være revolverende eller tidsbegrenset og brukes ofte for å håndtere likviditet og arbeidskapital. Låntakeren betaler rente kun på det faktisk uttatte beløpet, og det kan påløpe et gebyr på den ubenyttede delen av fasiliteten.

Hovedtyper og kjennetegn inkluderer revolverende kredittfasiliteter, hvor midler kan trekkes og tilbakebetales gjentatte ganger opp til grensen; og tidsbestemte eller lineære kredittfasiliteter, hvor et fast beløp lånes ut og nedbetales over avtalt periode. Det finnes også arbeidskapitalfasiliteter som støtter daglig drift, samt garantifasiliteter og garantier som ligger til grunn for betaling til tredjepart (for eksempel letter of credit). Kredittfasiliteten kan være sikret eller usikret, og vilkårene kan omfatte en forpliktelse (committed) eller et ikke-committed rammeverk.

Slik fungerer den i praksis: långiveren forplikter seg til å være tilgjengelig opp til grensen i avtalt periode, og låntakeren trekker midler etter behov. Renten beregnes vanligvis på uttatte beløp, mens ubenyttet del kan medføre et kompensasjons- eller pliktgebyr. Gjennomgang og rullering av fasiliteten, samt rapporteringskrav og eventuelle finansielle covenants, regulerer bruken.

Bruken av kredittfasiliteten gir fleksibilitet og bedre kontantstrømstyring for selskaper og andre låntakere, spesielt ved sesongmessige svingninger eller behov for rask tilgang til likviditet. Risikoer inkluderer kostnader ved underutnyttelse, avtalte forpliktelser ved forfall og refinansieringsbehov dersom vilkårene endres.