kraftreservoar

Kraftreservoar er et vannreservoir som lagrer vann for bruk i vannkraftproduksjon. Reservoaret kan være kunstig, skapt ved demning, eller et naturlig vassdrag som reguleres. Hensikten er å sikre tilstrekkelig vannmengde og hydraulisk trykk for å drive turbiner og generere elektrisk kraft, samt å muliggjøre regulering av kraftproduksjonen i takt med etterspørselen.

I et konvensjonelt vannkraftverk strømmer vann fra et øvre kraftreservoar gjennom turbinene til et nedre resevoar; i pumped-storage-ordning blir vann pumpet opp til øvre reservoar når etterspørselen er lav og energi kan lagres som potensialenergi. Design og komponenter omfatter øvre og nedre reservoar, dam eller annen demningskonstruksjon, inntak, rørganger eller trykktuber, turbiner og generatorer, samt utløps- eller slippesystem. Kapasitet angis i kubikkmeter, og den lagrede energi i megawattimer (eller gigawattimer). Hode, altså trykkfallet mellom øvre og nedre nivå, påvirker energiproduksjonen.

Rollen i kraftsystemet er å regulere vannføringen, muliggjøre balansering av produksjon mellom topper og baja, forbedre nettilgjengelighet og gi rask respons samt reservekapasitet. Den største fordelen er evnen til å lagre energi i form av potensialenergi.

Miljø og sikkerhet er viktige hensyn: kraftreservoar kan påvirke økosystemer, sedimenttransport og fiskepassage, og krever dam- og sikkerhetsvurderinger samt overvåkning og tilpasninger for å redusere negative konsekvenser.

Eksempler brukes bredt i Norge, hvor kraftreservoar er en integrert del av hydrosystemet og bidrar til regulering av produksjonen. Pumped-storage forekommer også for å møte svært varierende etterspørsel.