kostholdsdekning

Kostholdsdekning er et begrep innen ernæring som beskriver i hvilken grad et individ eller en befolkning får i seg næringsstoffer i samsvar med anbefalte inntaksnivåer. Det omfatter både energiinntak og dekning av vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer, og uttrykkes ofte som prosent av anbefalt inntak eller som forholdet mellom faktisk inntak og referanseverdier.

For å vurdere kostholdsdekning brukes kostholdsundersøkelser, som kostregistrering eller kostholdsmasse, koblet til næringsinnholdstabeller. Inntaket sammenlignes deretter med referanseverdier som EAR eller anbefalt inntak. Resultatene brukes i folkehelseovervåking, i utvikling av kostråd og i planlegging av tiltak for å forbedre ernæringsstatus i befolkningen.

Kostholdsdekning varierer mellom næringsstoffer og over tid, og påvirkes av faktorer som alder, kjønn, livsfase, kultur, mattilgang og kostholdsvaner. Begrensninger i målingen inkluderer feilregistrering i kosten, variasjon i næringsinnhold i mat og forskjeller mellom individers behov. En god dekning betyr ikke nødvendigvis god kostkvalitet, og lav dekning kan indikere risiko for ernæringsmangler, spesielt hos utsatte grupper som barn, gravide og eldre.

Kostholdsdekning er derfor et sentralt verktøy i vurdering av ernæringsstatus og i utforming av målrettede kostråd og ernæringstiltak.