korrosjonsforskning

Korrosjonsforskning er det tverrfaglige feltet som studerer korrosjon av materialer, særlig metaller, og hvordan miljøfaktorer påvirker nedbrytning. Forskningen kombinerer elektrokjemi, overflatekjemi, materialteknologi og miljøteknikk for å forklare mekanismer, utvikle forutsigbare levetidsmodeller og forbedre beskyttelsestiltak. Hovedmålene er å forstå hvordan og hvorfor materialer taper egenskaper i forskjellige miljøer, og å utvikle metoder for å forlenge levetiden til strukturer og komponenter.

Miljøfaktorer som fukt, temperatur, pH, salter og mekanisk belastning bestemmer korrosjonshastighet og korrosjonstype. Vanlige arter inkluderer uniform korrosjon, pitting, crevice-korrosjon, galvanisk korrosjon samt stress- og erosion-korrosjon. Forskningsarbeid fokuserer ofte på å kartlegge mekanismer, identifisere risikoområder og utvikle forutsigbare modeller for levetid og vedlikehold.

Metoder omfatter laboratorie- og feltmålinger, elektrochemistry (åpne kretser potensial, polarisasjon, impedans), samt overflateanalyse og mikroskopi (SEM, XPS, EDS). Beregningsmodeller og simuleringer støtter eksperimenter, med tilnærminger som kinetiske modeller, DFT og finite element-analyse. Beskyttelsesstrategier inkluderer belegg og maling, korrosjonshemmere, katodisk og anodisk beskyttelse, samt designvalg og materialutvalg som reduserer sårbarhet. Anvendelser spenner fra bygg og infrastruktur til maritim industri, offshore olje og gass og energisektoren. Fagmiljøer finnes ved universiteter og forskningsinstitutter, og standardisering (ISO, ASTM) styrer tester og krav.