kontrastmedisinering

Kontrastmedisinering er administrasjon av kontrastmidler under radiologiske undersøkelser for å forbedre synligheten av vev, organer og blodårer i bildene. Kontrasten endrer bildekontrasten eller signalet i undersøkelsen, slik at patologiske tilstander eller anatomiske detaljer blir lettere å vurdere.

De vanligste kontrastmidlene er iodbaserte midler brukt ved røntgen og CT, gadoliniumbaserte midler brukt ved magnetisk resonansavbildning (MRI), og bariumbaserte midler som brukes ved fluoroskopi av fordøyelseskanalen. Administrasjonsveier inkluderer intravenøs infusjon, oral inntak, rektal administrasjon og, ved visse prosedyrer, intra-arteriell injeksjon. Dosering justeres ofte etter kroppsvekt og undersøkelsestype.

Før kontrastadministrasjon vurderes pasientens allergic historie, tidligere reaksjoner og nyrefunksjon, spesielt ved iodbaserte midler hvor risiko for kontrastindusert nefropati eksisterer. Hos pasienter med kjent allergi eller høyrisiko for reaksjoner kan premedikasjon med antihistaminer eller kortikosteroider vurderes, og hydrering anbefales i mange tilfeller. For gadolniumbaserte midler gjelder særlig risiko for nefrogen systemisk fibrose ved alvorlig nyreinsuffisiens, noe som påvirker valg av kontrast og behovet for nøye vurdering.

Mulige bivirkninger inkluderer milde smakendringer og varmefornemmelse ved injeksjon, allergiske reaksjoner og, avhengig av type kontrast, nyrepåvirkning. Etter prosedyren overvåkes pasienten for reaksjoner, og fri hydrering samt videre oppfølging vurderes ut fra individuell risiko. Kontrastmedisinering skjer under veiledning av radiologer eller annet kvalifisert helsepersonell og med informert samtykke.