kontraktregulering

Kontraktregulering er praksisen med å styre innholdet i avtaler mellom parter, slik at rettigheter og plikter, ytelseskrav, betalingsbetingelser, tidsfrister og risiko blir tydelig regulert. Målet er å sikre forutsigbarhet, minimere tvister og gjøre det mulig å ha effektive mekanismer for endringer, oppfyllelse og avvik.

Omfanget av kontraktregulering varierer mellom næringer, men omfatter ofte kommersielle kontrakter, anskaffelser, leveranseavtaler, tjenesteavtaler, lisensavtaler, fortrolighetsavtaler og rammeavtaler. Vanlige innholdselementer inkluderer omfang og kvalitet, pris og betalingsvilkår, varighet og fornyelse, endring og tillegg, ansvars- og erstatningsbestemmelser, force majeure, konfidensialitet, databeskyttelse og revisjonsrett, immaterielle rettigheter samt tvisteløsning og gjeldende rett.

Nøkkelelementene ved kontraktregulering innebærer å definere ytelsesstandarder, aksepteringskriterier, oppfølging gjennom service- eller leveringsnivåer (SLA), ansvarsbegrensning og kapasitets- og inkassoregler. Det legges vekt på tydelig språk for håndtering av endringer, mislighold og konsekvenser av oppsigelse. Risikoallokering og samsvar med lover og regler, som konkurranse-, personvern- og forbrukerrett, er sentralt.

Prosessen omfatter utarbeidelse, forhandling og godkjenning av kontrakten, senere håndtering av endringer, periodisk gjennomgang og vedlikehold gjennom hele kontraktslivet. Teknologi som kontraktshåndtering og automatiserte prosesser, samt utviklingen av standardvilkår og forenklede avtaler, er viktige trender.

Se også: kontraktstolkning, kontraktsrett, anskaffelsesregulering, tvisteløsning.