konjunkturoppgang

Konjunkturoppgang er fasen i den økonomiske syklusen der aktiviteten skvulper oppover etter en lavkonjunktur eller nedgang. Under en oppgang øker BNP, produksjon og sysselsetting, og husholdningenes tillit pleier å bedres.

Kjennetegn inkluderer vedvarende realt BNP-vekst over flere kvartaler, fall i arbeidsledigheten, økning i industriproduksjon, investeringer og konsum. Prispress og inflasjon kan begynne å stige mot slutten av oppgangen hvis kapasiteten blir fullt utnyttet.

Årsaker og drivkrefter: økt etterspørsel i privat og offentlig sektor, forbedret eksportetterspørsel, teknologiske fremskritt, og bedret arbeidsmarked. Pengepolitikk og finanspolitikk kan bidra til å stimulere aktiviteten, men overoppheting kan skape risiko for senere nedgang.

Variasjon og varighet: Varigheten varierer og den reale effekten av oppgangen avhenger av blant annet globale forhold, lånerente og kreditttilgjengelighet. Politikk reagerer ofte med å normalisere rentene eller justere budsjettpolitikken for å dempe inflasjon og unngå bobler.

Relasjon til andre faser: Oppgangen avsluttes når veksten avtar, kapasiteten nærmer seg fulle utnyttelse og inflasjonen stiger; etterfulgt av en konjunkturnedgang.