kompliserthet

kompliserthet er et begrep som beskriver kvaliteten ved noe som er innviklet eller vanskelig å forstå, analysere eller løse. Det brukes både i dagligtale og i faglige sammenhenger som ingeniørfag, informatikk, jus og organisasjonsstudier. Hovedideen er at fenomener består av mange deler og at disse delene har forholdsvis kompliserte avhengigheter som krever innsats, kunnskap og ofte spesialisert kompetanse for å håndtere.

Et sentralt forklaringsaspekt er forskjellen mellom kompliserthet og kompleksitet. Noen systemer er teknisk kompliserte: mange komponenter og detaljer som kan analyseres og forstås av eksperter, men som likevel er forutsigbare hvis man har riktig kunnskap. Andre systemer utviser kompleksitet gjennom emergente egenskaper og ikke-linære samspill som gjør at helt forutsigbar oppførsel ikke kan reduseres til individuelle deler. Innen forsknings- og praksisfelt som systemtenkning og prosjektledelse brukes ofte begrepene kompliserthet og kompleksitet i tilknytning til hvordan et system oppfører seg og hvordan det bør håndteres.

Håndtering av kompliserthet innebærer ofte modulær design, standardisering, klare grensesnitt og god dokumentasjon, slik at betydelige avhengigheter blir synlige og håndterbare. Det er også viktig å unngå overforenkling som skjuler risiko eller skjøre koblinger mellom deler.

Opprinnelse: Ordet kommer fra adjektivet komplisert og suffiksjonen -het, med opprinnelse i latin complexus gjennom innflytelse fra mellom-nordiske og germanske språk.

Se også: kompleksitet, systemtenkning, prosjektledelse, teknisk dokumentasjon.