kompileringstidspunktet

Kompileringstidspunktet er tidspunktet i utviklingsprosessen hvor kildekode blir behandlet av en kompilator og oversatt til en maskinvennlig eller mellomliggende representasjon, ofte som en del av byggingen av et program. Dette tidspunktet varierer mellom språk og verktøy og står i kontrast til kjøringstid (runtime), når programmet faktisk kjører.

Under kompileringen gjennomgår koden en rekke trinn: syntaks- og semantisk analyse, optimeringer og generering av objektkoder eller bytecode. Etter dette følger linking som setter sammen objektkoder til en kjørbar fil eller bibliotek. Mange språk støtter også kompileringstidspesifikke mekanismer som compile-time evaluering av konstanter og, i språk som C++, maler- eller template-instansiering som skjer ved kompilering.

Ulike språk har ulike modeller. C og C++ oversetter vanligvis til maskinkode eller mellomliggende representasjoner ved kompilering, og støtter konsepter som constexpr og template-instansiering som skjer ved kompilering. Java kompileres til bytecode som kjøres på en virtuell maskin ved kjøring; TypeScript kompileres til JavaScript som blir kjørt i en kjøretidsmiljø. I dynamiske språk kan deler av oversettelsen og koding skje ved kjøring eller via just-in-time-kompilering.

Fordeler og implikasjoner: feiloppdagelse skjer tidlig i byggingsprosessen, noe som kan forkorte feilretting og forbedre robusthet. Kompilering tillater optimeringer som forbedrer kjøretiden og bidrar til portabilitet mellom plattformer. Ulempene inkluderer lengre byggtider og avhengighet av riktig utviklingsmiljø, noe som kan gjøre reproduksjon av bygg vanskeligere.

Alt i alt er kompileringstidspunktet en sentral del av hvordan moderne programvare blir skapt, optimalisert og gjort portabel mellom ulike kjøretmiljøer.