kommunikasjonsstil

Kommunikasjonsstil refererer til de karakteristiske måtene en person formidler og mottar informasjon på i interaksjon med andre. Den omfatter verbal kommunikasjon (ordvalg, setningsstruktur, klarhet, tempo) og nonverbale uttrykk (kroppsspråk, ansiktsuttrykk, øyekontakt, stemmeleie), samt hvordan konteksten påvirker budskapet. Stil kan være direkte eller indirekte, formell eller uformell, og mer eller mindre tilpasset mottakeren og situasjonen.

De vanligste dimensjonene som beskriver kommunikasjonsstil inkluderer direkte kontra indirekte uttrykk, formell kontra uformell tone, og graden av ekspressivitet. I tillegg spiller kontekst – kultur, organisasjon og situasjon – en viktig rolle. Verbal og nonverbal koding henger sammen: valgte ord og setningsoppbygging påvirker hvordan tonen og budskapet oppfattes.

Stil påvirkes av faktorer som kultur, hierarki, rolle, alder og kjønn, samt av kontekst (faglig, sosialt, ledelse eller undervisning). Innen organisasjoner kan en leder bruke en mer direkte stil i målsettingssamtaler, men en mer lyttende og bekreftende stil i medarbeidersamtaler. Digital kommunikasjon gir ofte behov for tydelighet og struktur i meldingene.

Betydningen av kommunikasjonsstil ligger i evnen til å gjøre budskapet tydelig og relasjonsbyggende. Bevissthet om egen stil og vilje til å tilpasse den kan redusere misforståelser og konflikter. Utvikling skjer gjennom refleksjon, tilbakemelding og trening i aktiv lytting, klare formuleringer og tilpasning til mottakeren.