kommunikasjonsmottakere

Kommunikasjonsmottakere er enheter som tar imot signaler som blir sendt over ulike kommunikasjonskanaler og konverterer dem til lyd, bilde eller data som sluttbrukeren eller et system kan bearbeide. De finnes i mange former og nivåer av kompleksitet, fra lille radiomoduler i en mobiltelefon til store mottaksstasjoner i satellitt- og nettverkssystemer.

Funksjonsprinsippene følger ofte en felles bolk: en antenne fanger opp elektromagnetiske signaler, en RF-front-end forsterker og filtrering forbedrer signalets kvalitet, en miksersom konverterer signalet til en mellomfrekvens eller direkte til baseband, etterfulgt av et demodulator som henter ut innholdet og en dekoder som tolker digital data eller låser opp spesifikke protokoller. I analoge systemer ender prosessen i en lyd- eller videoutdata, mens digitale mottakere inkluderer feilkorreksjon og komprimerte dataformater.

Typer av kommunikasjonsmottakere omfatter radiomottakere (AM/FM), TV-mottakere, satellittmottakere, fiberoptiske mottakere (photodetektorer), samt mobil- og trådløse nettverksmottakere som Wi‑Fi og mobilnettverk (4G/5G). Programvaredefinerte mottakere bruker generell maskinvare kombinert med programvare for å støtte flere standarder og protokoller.

Viktige ytelsesparametere er følsomhet, selektivitet, støyfaktor, dynamisk område, båndbredde og demoduleringskapasitet. Bruken av kommunikasjonsmottakere spenner fra forbrukerelektronikk til industriovervåkning, offentlige sikkerhetsnett og kommunikasjonsinfrastruktur. Den teknologiske utviklingen har særlig dreid seg om økt integrasjon, bredere båndbredder og overgang til programvaredefinert mottak.