Programvaredefinerte

Programvaredefinerte refererer til en tilnærming der funksjoner og kontroll som tidligere var tett knyttet til spesifikk maskinvare flyttes til programvare som kjører på standard servere eller i virtuelle miljøer. Hovedideen er å abstrahere ressurser, sentralisere styring og automatisere driften gjennom programvare og grensesnitt (API-er), slik at ressursene kan konfigureres og tilordnes uavhengig av maskinvare.

Vanlige anvendelsesområder inkluderer: programvaredefinert nettverk (SDN), som flytter beslutninger om ruting og sikkerhet fra individuelle enheter til en sentral kontroll, ofte kommunisert via protokoller som OpenFlow; programvaredefinert lagring (SDS), som segmenterer lagringsfunksjoner fra fysisk maskinvare og gjør dem programmert og tilgjengelige via standardiserte grensesnitt; og programvaredefinert datasenter (SDDC), som samordner beregning, nettverk og lagring gjennom programvare.

Teknisk oppsett innebærer ofte en adskillelse mellom kontrollplanet og dataplanet. Et sentralt kontrolllag styrer policy, orkestrering og automatisering, mens dataplanet håndterer faktisk trafikk eller dataflyt. Dette muliggjør virtulisering, orkestrering og automatisering, ofte med infrastruktur som kode og container- eller virtualiseringsplattformers.

Fordeler inkluderer større agilitet, lavere kapitalkostnader ved utnyttelse av standardmaskinvare, enklere testing og automatisert drift. Utfordringer inkluderer kompleksitet i styringsmodeller, behov for ny sikkerhets- og styringspraksis, samt krav til pålitelighet og kompetanse i programvarelaget. Begrepet har utviklet seg i kjølvannet av SDN, NFV og skybasert infrastruktur.