kodekvalitet

Kodekvalitet refererer til den observerbare kvaliteten og effektiviteten ved bruk av en lyd- eller videokodek. Den beskriver hvor troverdig innholdet gjengis etter komprimering, og hvor mye data som må overføres eller lagres. Kvaliteten avhenger av selve komprimeringsprosessen, innstillingene som brukes, og innholdets kompleksitet.

For video innebærer kodekvalitet ofte hvor godt artefakter som blokkering, forvrengning og fargeforvrengning unngås ved en gitt bitrate. Viktige faktorer inkluderer bruk av inter- og intra-frame-komprimering, feilforsterkning og feilgjenoppretting, fargegjengivelse og oppløsning. For lyd handler kodekvalitet om beholde lydkvalitet ved lavest mulig bitrate, ofte ved hjelp av psychoacoustic-modeller, støyreduksjon og forvrengningskontroll.

Målemetoder for kodekvalitet deles gjerne i objektive og subjektive vurderinger. Objektive metrikk brukes i tester og produksjon, som PSNR og SSIM i video, VMAF i praksis, samt PESQ eller POLQA i lyd. Subjektiv vurdering innebærer sosiale tester hvor seere eller lyttere gir MOS-verdier (mean opinion score). Kodekvalitet vurderes ofte i forhold til transparens ved en gitt bitrate, dvs. strømmer som oppfører seg som ukomprimert materiale.

Betydningen av kodekvalitet varierer etter brukstilfelle, fra streaming og videokonferanser til arkivering. Høy kodekvalitet krever ofte høyere bitrate eller avansert teknologi, mens lavere bitrate kan være nødvendig under varierende nettverksforhold. Standarder og utvikling innen ISO/IEC MPEG, ITU og ulike codec-prosjekter påvirker hvilke kodeker som anses som akseptable i ulike applikasjoner, som MP3/AAC/Opus for lyd og H.264/AVC, HEVC, VP9 og AV1 for video.