kjevebehandling

Kjevebehandling er et samlebegrep for diagnostikk og behandling av lidelser i kjeve og kjeveleddet (temporomandibulærledd, TMJ) og tilgrensede bitt- og muskelproblemer. Behandlingen spenner fra konservative tiltak til kirurgiske inngrep og involverer ofte tannlege, kjevekirurg og fysioterapeut.

Typiske indikasjoner inkluderer smerter i kjeve eller ansiktet, klikking eller låsing av kjeve (diskdislokasjon), begrenset bevegelighet, bruksrelatert muskelspenning (myalgi), bruksatferd som bruxisme, og malokklusjon som påvirker tyggefunksjon eller estetikken. Årsaker er ofte multifaktorielle, inkludert traume, stress og individuelle bittforhold.

Tilnærmelser: konservativ behandling er vanligst og førstevalg. Dette inkluderer smertestillende og betennelsesdempende medisiner, fysioterapi med øvelser og manuelterapi, varme/kalde omslag, avlastning av kjeveapparatet og bruk av biteplate (nattbitt) for å redusere belastningen. Ortodontisk eller prostodontisk behandling kan være aktuelt ved malokklusjon.

Når konservativ behandling ikke gir tilstrekkelig bedring, vurderes kirurgi. Diagnostiske verktøy inkluderer klinisk undersøkelse, biteanalyse og bildedokumentasjon; MR er spesielt viktig for å vurdere diskdislokasjon, mens CT eller CBCT kan avklare ben- eller artroseforandringer.

Kirurgiske alternativer omfatter minimalt invasive inngrep som arthrocentese eller artroskopi ved TMJ-lidelser med diskdislokasjon eller inflammatoriske forhold. Mer omfattende operasjoner kan omfatte åpen leddkirurgi eller total TMJ-implantasjon ved alvorlig degenerasjon eller misforhold i bittet, ofte i spesialiserte sentre.

Prognose: mange responderer positivt på konservativ behandling, men enkelte får kronisk smerte eller funksjonsnedsettelse og trenger langsiktig oppfølging.