kjernekompetanse

Kjernekompetanse er et sett av sammenvevde ferdigheter, kunnskap, teknologier og prosesser som gir en organisasjon varige konkurransefortrinn og som kan utnyttes på tvers av produkter og markeder. Begrepet ble popularisert av Prahalad og Hamel i 1990-årene og beskriver evnen til å levere kundeverdi gjennom synergier som er vanskelige for konkurrenter å imitere.

Ifølge Prahalad og Hamel består kjernekompetanser av tre hovedtrekk: de gir potensial for tilgang til et bredt spekter av markeder, de bidrar vesentlig til oppfattet kundeverdi i sluttproduktet, og de er maskinrom som er vanskelig å kopiere for konkurrenter. Kompetansen ligger ofte i kombinasjoner av teknologisk know-how, spesifikke prosesser, og organisatoriske rutiner som strekker seg utover enkelt produktlinje. Denne helheten muliggjør ny produktutvikling og kontinuerlig innovasjon.

Bruk og identifisering av kjernekompetanser innebærer å kartlegge hva selskapet gjør bedre enn konkurrentene, hvor verdiskapningen skjer, og i hvilke områder kompetansen kan anvendes over flere produkter og markeder. Strategisk anvendelse innebærer å investere i og beskytte disse områder, bruke dem som basis for vekst og differensiering, og vurdere outsourcing av aktiviteter som ikke legger til kjernekompetansen. Det er viktig å unngå å begrense organisasjonen for mye til noen få kompetanseområder og kontinuerlig tilpasse dem til endrede markedskrav.

Kjernekompetanse er et veiledende konsept i strategisk ledelse, og brukes ofte i forbindelse med ressursbasert teori og innovasjonsledelse. Det er også viktig å skille mellom kjernekompetanse og andre konsepter som kjernevirksomhet eller kjerneprodukt, for å sikre riktig prioritering og ressursallokering.