kjernedeling

Kjernedeling er prosessen der cellens kjerne deler seg slik at hver av de nye cellene får et sett med kromosomer. I eukaryote celler skjer kjernedelingen vanligvis i forbindelse med cytokinese, som deler cytoplasmaet. Kjernedelingen deles i to hovedtyper: mitose og meiose. Mitose gir to identiske diploide kjerner og er viktig for vekst, reparasjon og erstatning av celler; meiose gir fire haploide kjerner og er sentral for seksuell reproduksjon.

Mitosis deles inn i profase, prometafase, metafase, anafase og telofase (etterfulgt av cytokinese). I profasen kondenserer kromosomene; i prometafasen brytes kjernemembranen; i metafasen ligger kromosomene i en midtplate i cellen; i anafasen trekkes søsterkromatider mot hver sin pol; i telofasen dannes nye kjerner og kromosomene dekondenserer. Cytokinese avslutter celledelingen ved å dele cytoplasmaet og danne to separate datterceller.

Meiose består av to påfølgende delinger, meiosis I og meiosis II, og gir fire haploide kjerner. I meiosis I reduseres kromosomtallet ved at homologe kromosomer atskilles; overkrysning mellom homologer i profase I øker genetisk variasjon. Meiose II minner om mitose, der søsterkromatider separeres og fire haploide kjerner dannes.

Regulering og betydning: Kjernedeling styres av celle-syklusregulering og kontrollpunkter, inkludert regulering av cycliner og kinaser. Feil under kjernedelingen kan føre til unormal kromosomfordeling og redusert cellefunksjon. Kjernedeling forekommer i alle eukaryote organismer; prokaryoter mangler en ekte kjerne og gjennomgår binær fisjon i stedet.