Kjernedelingen

Kjernedelingen, eller kjernefordeling, er den delen av cellefordelingen der cellens nucleus blir delt og genetisk materiale fordeles mellom to datterkjerner. Begrepet dekker to hovedprosesser: mitose, som skjer i somatiske celler, og meiose, som foregår i kjønnsceller. I praksis beskriver kjernedelingen hvordan kromosomene separeres og sikrer at hver dattercelle får riktig mengde genetisk informasjon.

Mitosen består av faser som prophase, prometafase, metafase, anafase og telofase, fulgt av cytokinese som deler cytoplasma. Under mitosen blir kromosomene replikert i interfase, deretter kondenseres de og atskilles av spindleapparatet slik at to identiske datterkjerner opprettes. Mitosen er viktig for vekst, utvikling og erstatning av skadde celler.

Meiosens formål er å redusere kromosomtallet og skape genetisk variasjon. Den består av to påfølgende delinger: Meiose I og Meiose II. I Meiose I separeres homologe kromosomer, ofte med overkrysning som gir genetisk variasjon. I Meiose II deles datterkromatidene, og til slutt dannes fire haploide kjønnsceller. Meiosen er sentral for seksuell reproduksjon og arvelighet.

Kjernedelingen er regulert av cellecyklusens kontrollpunkter og proteiner som cycliner og cyclinavhengige kinaser. Feil under kjernedelingen kan føre til aneuploidi og sykdommer som krever presis kontroll. Prokaryote celler mangler en kjerne og gjennomgår i stedet prosesser som binær fissionsdeling, ikke kjernedeling.