kjennskapukjenthet

Kjennskapukjenthet er et begrep som brukes innen epistemologi og filosofi for å beskrive en form for kunnskapsbegrensning der visse fenomener, prinsipper eller strukturene i virkeligheten antas å være uoppnåelige for menneskelig kjennskap. Begrepet betrakter ukjenthet som noe som går utover mangel på informasjon eller data; det refererer til en potensiell ontologisk eller kognitiv grense for hva mennesker kan erkjenne, forstå eller formulere innenfor eksisterende språk og metoder.

Etymologisk sett er kjennskapukjenthet en sammensetning av kjennskap og ukjenthet, og betegner en tilstand der noe ikke bare er ukjent for oss i dag, men generelt sett ikke tilgjengelig for konvensjonelle former for granskning. Begrepet kan oppfattes som en måte å indikere at kunnskapens grenser ikke alltid kan utvides gjennom større datamengder eller bedre teorier alene, men kan være iboende i hvordan virkeligheten eller bevisstheten er organisert.

Forholdet til andre konsepter i epistemologi er sentralt. Kjennskapukjenthet kan kobles til Kant's grenser for fornuften, til ideen om noumenon som det som ligger utenfor fenomener, og til diskusjoner om ukjentteknologi og uuttømmelig natur i vitenskapen. I informatikk og kognitiv vitenskap kan det relatere seg til begrensninger i modellering, språk og forklaring, samt til problemstillinger i kunstig intelligens og forklarbarhet.

Praktisk betydning omfatter analyse av vitenskapelig forklaring, modellkompleksitet, bevissthet og epistemisk ydmykhet. Debatten inkluderer spørsmål om om kjennskapukjenthet er et nyttig rammeverk for å beskrive grenser eller om det er for vagt til empirisk bruk.