kalenderdatoene

Kalenderdatoene er de konkrete dagene som utgjør et tidsrom i en kalender. Hver dato identifiseres av dag, måned og år og brukes til å registrere hendelser, beregne tidsintervaller og organisere planer. Begrepet brukes både om enkeltstående datoer og om hele perioder, for eksempel alle kalenderdatoene i et år.

Den vanligste modellen i moderne samfunn er den gregorianske kalenderen, som er den sivile kalenderen som brukes i store deler av verden. Datoer noteres ofte som dag, måned og år, eller i andre notasjoner avhengig av kontekst. I Norge er det vanlig å skrive datoer som 12.10.2024, mens internasjonale standarder som ISO 8601 bruker 2024-10-12.

Kalenderdatoene spiller en viktig rolle i historisk forskning, planlegging av hendelser, skole- og arbeidsskalering og i arkivering av data. Skuddår påvirker antall dager i februar; i et skuddår har februar 29 dager. Reglene følger den gregorianske kalenderen: et år er skuddår hvis det er delt på 4, unntatt år som er delt på 100, men som samtidig er delt på 400.

Innen databehandling og programmering lagres kalenderdatoer som tidsstempel eller som tekststrenger i standardiserte formater. Riktige datoformater er viktige for å sikre riktig sortering og beregning mellom ulike tidsperioder, spesielt i globale applikasjoner som bruker ISO 8601.

Se også: Kalender, Dato, ISO 8601, Gregoriansk kalender.

---