jordoverfladetemperaturer

Jordoverfladetemperaturer er temperaturverdien i den øverste jordlaget, vanligvis målt i et lag fra 0 til rundt 5 centimeter under jordoverflaten. Denne grenseverdien gir en direkte indikator på hva som skjer i jordlivet og i overfladiske vannveier, og den brukes ofte i landbruk, geologi og klimaforskning. Temperaturmålingen skjer vanligvis med sensorer som termo‑ eller motstandsbaserte enheter plassert i jordmatrisen, eller med infrarød avlesning der overflatetemperaturen anslås uten kontakt.

Flere faktorer påvirker jordoverfladetemperaturen. Solinnstråling og lufttemperatur har største effekt, men jordens fuktighetsinnhold, tekstur (sand, silt, leire), organisk materiale og jordens dekke (vegetasjon, snø, mulch) modererer oppvarming og avkjøling. Jord som er fuktig leder varme bedre, mens tørr jord varmes opp og kjøles ned raskere. Snø dekker isolerende og kan holde jordtemperaturen nær frysegrensen. Vind, skygge og jordens overflatealbedo påvirker også temperaturresponsen.

Temperaturen varierer betydelig mellom diurnal syklus og sesong. I mange områder følger jordoverflatetemperaturen ikke nøyaktig lufttemperaturen, men har forsinket respons og større variasjon i tørre perioder. Den påvirker mikrobiell aktivitet, rotvekst, spiring og frostskade, samt hydrologiske prosesser som overflatefordampning og infiltrasjon.

Målemetoder inkluderer sensoriske stikkontakter i jord, dybder på 0–5 cm eller flere, og infrarød avlesning for overflatetemperatur. For pålitelig data må målingene kalibreres og tas under kontroll av fuktighet, dekke og jordtype. Jordoverfladetemperaturdata brukes i vær- og klimatilfeller, landbrukssvaking og hydrologiske modeller.