jodforbindelser

Jodforbindelser er kjemiske forbindelser som inneholder jod som et eller flere atomer. De spenner fra uorganiske salter og oksidasjonsprodukter til organiske molekyler hvor jod er bundet til karbon. Jod kan innta ulike oksidasjonstilstander, noe som gir et bredt spekter av kjemiske egenskaper og bruksområder.

De viktigste gruppene er uorganiske jodider (for eksempel natriumjodid NaI og kaliumjodid KI), jodater (IO3−) og periodater (IO4−). Organiske jodforbindelser omfatter iodoalkaner (R–I) og aryljodider (Ar–I), samt spesialforbindelser som jodoform CHI3.

Natur og produksjon: Jod forekommer i havvann og havsalt, og i jord og marinorganismer. Industriell fremstilling av jodforbindelser skjer ved behandling av jodholdige salter og ved oksidasjon av jod til iodater eller reduksjon til jodider, samt syntese av organiske jodforbindelser i organisk kjemi.

Bruksområder: jodforbindelser brukes i ernæring i form av iodisert salt, i antiseptika og desinfeksjonsmidler, som kontrastmidler ved bildediagnostikk, i analytisk kjemi (jodometriske titreringer) og som reagenser i organisk syntese.

Helse og sikkerhet: små mengder jod er essensielle for thyroidfunksjon, men høye doser eller visse jodforbindelser kan være giftige eller irriterende. Noen jodforbindelser er sterke oksidanter og må håndteres forsiktig. Miljømessig kan utslipp av jodforbindelser påvirke økosystemer og vannkilder.

Se også: jod, halogener, jodometri.