jernoksidene

Jernoksidene er en gruppe forbindelser bestående av jern og oksygen, ofte med vann eller hydroxid i strukturen. De dekker et spekter av oksidasjonstilstander fra jern(II) til jern(III) og forekommer naturlig i jord og mineraler. De vanligste jernoksidene som mineraler er hematitt (Fe2O3), magnetitt (Fe3O4) og wüstitt (FeO). Hydratiserte former som goethit (FeOOH) og lepidokrokit (gamma-FeOOH) er også viktige, samt amorfe ferrihydrittiske oksider. Limonitt er ikke et rent oksid, men et blandingsprodukt som inneholder jernoksider og vann.

Forekomst og dannelse: Jernoksider er utbredte i jordskorpen og dannes ved oksidasjon av jernholdige mineraler under varmere, oksygenrike forhold, eller ved hydrotermiske prosesser. Hematitt og goethit er vanlige i jord og sedimenter, mens magnetitt dannes i magmatiske og metamorfe systemer og kan danne magnetiske mineraler i sedimentære miljøer. Wüstitt er stabilt ved høye temperaturer og er ofte kortvarig ved overflaten. På overflaten kan jernoksider gi rustfarger og bidra til jordens farge.

Egenskaper og anvendelser: Jernoksider varierer i farge og magnetiske egenskaper; hematitt er ofte rødt til brunt, magnetitt svart og magnetisk, mens goethit og lepidokrokit er gule til oransje og hvile. De brukes som pigmenter i maling og kosmetikk, i produksjon av jernrik stål, som katalysatorer og i miljøteknologi for vannrensing og for å adsorbere forurensninger. Magnetiske jernoksider brukes i medisinsk bildebehandling og som målteknologiske materialer i dataoppbevaring og sensorteknologi.

Sikkerhet og miljø: Finmalt jernoksidstøv kan irritere luftveiene ved innånding; generelt betraktes mange jernoksider som lite giftige, men håndtering av støvete materialer bør skje med passende verneutstyr.