Hydratiserte

Hydratiserte er et kjemisk uttrykk som refererer til forbindelser som inneholder vann som en del av sin faste struktur, eller som har blitt hydratisert gjennom en kjemisk prosess. Begrepet brukes ofte om hydrater, forbindelser der vannmolekyler er en fast del av formelenheten. Antallet vannmolekyler per formelenhet varierer mellom forbindelser og betegnes ofte som vann av krystallisering eller vannbundet i strukturen.

Vannmolekylene i hydrater kan være integrert i krystalstrukturen som vann av kristallisering eller koordinert til metallioner i et lattice. Slike hydrater kan være stabile ved romtemperatur, og de er ofte forskjellige fra hydratiserte løsninger der vann fungerer som løser. Når hydratiserte stoffer varmes, fjernes vannet i en prosess kalt dehydrasjon; dette kan være reversibelt, slik at vannet kan tas opp igjen ved eksponering for fuktighet.

Vanlige eksempler er kobbersulfatpentahydrat CuSO4·5H2O, natriumsulfatdecahydrat Na2SO4·10H2O og gips CaSO4·2H2O. Hydrater er viktige i mineralogi og geologi, og i kjemi og industri fordi vannet påvirker egenskaper som løselighet, stabilitet og tetthet. Ethvert forsøk på å fremstille et anhydralt stoff innebærer ofte dehydrasjon før senere rehydrering om vann er tilgjengelig.

Hydratisering er derfor et sentralt konsept i kjemi, geologi og biologi, og betegner alle tilfeller der vannmolekyler er en del av en substans’ faste eller løste tilstand.