isolasjonsnivå

Isolasjonsnivå beskriver hvor godt et materiale, en konstruksjon eller et elektrisk system hindrer varmeflyt eller elektrisk gjennomslag. Begrepet brukes i flere fagfelt, særlig bygg- og elektroteknikk, og må avpasses etter funksjonelle krav, sikkerhet og forskrifter.

I bygningskontekst viser isolasjonsnivå til termisk isolasjon og måles ofte med U-verdi (varmetap per kvadratmeter og grad temperaturforskjell) eller R-verdi (varmemotstand). Høyere isolasjonsnivå reduserer energibehov til oppvarming og kjøling, påvirker inneklima og bidrar til krav om energieffektivitet i byggeforskrifter.

I elektroteknikk angir isolasjonsnivå den elektriske styrken til isolerende komponenter eller systemer. Dette omfatter nominell isolasjonsspenning, gjennomslagsspenning, impregnering, krypestrømavstand og testing mot støtspenninger. Korrekt isolasjonsnivå er nødvendig for driftssikkerhet, personvern og for å forhindre kortslutninger og branntilløp.

Fastsetting av isolasjonsnivå skjer ved materialtesting, beregninger, og ved å følge standarder og forskrifter som stiller krav til mål, toleranser og prøvemetoder. Valg av isolasjonsnivå balanserer kostnad, vekt, tilgjengelighet av materialer og driftssituasjon. Ved prosjektering vurderes også fukt, aldring, mekanisk belastning og kjemisk eksponering som kan svekke isolasjonsegenskaper over tid.