isolasjonslag

Isolasjonslag, eller isolasjonslag i bygg, er et lag av materiale som begrenser varmeutveksling mellom to områder i en bygningskonstruksjon eller i et rør- og teknisk system. Formålet er å redusere energibehovet til oppvarming og kjøling, forbedre komforten og hindre kondens og fuktproblemer.

Vanlige byggisolasjoner inkluderer mineralull, glassull, plastbaserte skumplater (EPS, XPS, polyuretan) samt naturlige materialer som trefiber og kork. Valg avgjøres av krav til varmeisolasjonsevne, fuktmotstand, brannmotstand og kostnad. For rør og ventilasjon brukes også elastiske eller skumede innpakninger.

I bygninger plasseres isolasjonslag i vegger, tak og gulv, ofte som en kontinuerlig del av bygningskroppen, for å redusere varmeflyt. I mekaniske systemer omslutter isolasjonen rør og ventilasjonskanaler for å begrense varmetap og forhindre kondens.

Termiske egenskaper blir vanligvis angitt som varmeledningsevne λ og R-verdier, og byggetekniske beregninger bruker U-verdier for bygningsdeler. Materialer har ulik brannklasse og fuktmotstand, og valg tilpasses etter bruk og plassering.

I Norge reguleres isolasjonsstandarder og bygningskriterier av plan- og bygningsloven og teknisk forskrift TEK17. Forskriften stiller krav til isolasjonsnivå, tetthet og lufting, samt til riktig installasjon for å unngå kuldebroer og mugg.

Kvalitetsinstallasjon er avgjørende; komprimering eller ufullstendig dekning reduserer isolasjonseffekten, og fuktskader kan oppstå ved manglende dampsperre eller ventilasjon. Miljøhensyn legger vekt på resirkulering og lavt miljøavtrykk i materialvalg.