intensjontilbehandling

Intensjon til behandling, kjent på engelsk som intention-to-treat (ITT), er et prinsipp for analyse i randomiserte kontrollerte studier. Ifølge ITT analyseres alle deltakere i den gruppen de ble randomisert til, uavhengig av om de mottok, fullførte eller avviklet fra den tiltenkte behandlingen. Dette prinsippet søker å bevare fordelene ved randomisering og å minimere skjevheter forårsaket av frafall eller føringer i protokollen.

Formålet med ITT er å gi et robust estimat av behandlingens effekt under realistiske forhold, slik det vil arte seg i praksis. ITT reflekterer dermed behandlingens virkelige effektivitet i en bred pasientgruppe, ikke bare den potensielt optimale effekt som kan observeres ved perfekt implementering.

I praksis krever ITT at manglende data håndteres på en hensiktsmessig måte. Tradisjonelle metoder som å bære siste observasjon fram (LOCF) har falle i unåde, og moderne tilnærminger bruker ofte multipelt imputering eller blandede modeller for gjentatte målinger (MMRM) som gjør det mulig å utnytte alle tilgjengelige data under rimelige antagelser om manglende data. ITT innebærer også at eventuelle avvik fra protokollen eller kryss-over i behandlingene ikke medfører at deltakerne ekskluderes fra primær analysen.

Det finnes utfyllende begreper som modified intention-to-treat (mITT) og per-protokoll-analysene, som brukes i visse situasjoner. Generelt brukes ITT som hovedanalyse for å estimere effekt i praksis, mens andre analyser kan gi supplerende innsikt. Veiledende krav fra CONSORT og andre retningslinjer påpeker viktigheten av å rapportere hvordan manglende data og protokollavvik ble håndtert i ITT-analysen.