inntaksgrenser

Inntaksgrenser er de øvre grenser for hvor mye av et næringsstoff eller en annen substans som kan inntas daglig over lengre tid uten at det antas å medføre betydelig risiko for helsen. De brukes som et verktøy i ernærings- og folkehelsearbeid for å vurdere total eksponering fra mat, drikke, kosttilskudd og berikede produkter, og for å sette retningslinjer og reguleringer.

Grenser for inntak fastsettes av nasjonale myndigheter, ofte i samarbeid med eller basert på vurderinger fra internasjonale organer som EFSA eller WHO. Grunnlaget består av toksikologiske studier som gir en NOAEL eller LOAEL, kombinert med usikkerhetsfaktorer for å sikre et beskyttende nivå. Inntaksgrenser kan differensieres etter alder, kjønn, livsfase (for eksempel graviditet og amming) og helsetilstand. For enkelte stoffer benyttes også andre tidsrammer, slik som tolerable ukentlige inntaksnivåer.

Anvendelse av inntaksgrenser omfatter vurdering av befolkningens totale eksponering, regulering av kosttilskudd og berikede produkter, samt formidling av sikker kostholdspraksis til publikum. Inntaksgrenser beskriver ikke hvor mye som anbefales å innta daglig; de peker mot et øvre trygt nivå og brukes som grunnlag for risikovurdering og forebygging av toksiske effekter.