usikkerhetsfaktorer

Usikkerhetsfaktorer er forhold eller variabler som kan påvirke et resultat, en beregning eller en beslutning på en måte som ikke er fullt kjent. De representerer kilder til usikkerhet i målinger, estimater, prosesser og planer. Usikkerhetsfaktorer kan være kvantifiserbare, som statistisk variasjon, prisendringer eller ventetiden i en leverandørkjede, eller kvalitative, som antagelser om fremtidige forhold eller forutsetninger i en modell.

I vitenskap, ingeniørfag og prosjektledelse skilles ofte mellom tilfeldige (statistiske) usikkerheter og systematiske feil eller metodologiske forutsetninger. Usikkerhetsfaktorer er ofte knyttet til datakvalitet, modellens antagelser, prosessvariable og ytre forhold som ikke kan kontrolleres fullt ut. Å ha god kontroll på usikkerhetsfaktorer innebærer å kjenne til hvilke faktorer som har størst påvirkning på resultatet og hvor presis estimasjonen må være for å kunne ta informerte beslutninger.

Håndtering av usikkerhetsfaktorer starter med identifisering og kartlegging. Deretter kan faktorene kvantifiseres ved hjelp av sannsynlighetsfordelinger, scenarier eller sensitivitetsanalyser. I beslutningsprosesser tas ofte hensyn til risiko og forventet verdi, og verktøy som beslutningstrær eller Monte Carlo-simulering brukes for å illustrere mulige utfall og tilpasse planer.

Eksempelområder inkluderer prosjektledelse, hvor usikkerhet knyttet til tidsplaner, kostnader og leverandører påvirker budsjetter og levering; industri og miljø, der framtidige priser og etterspørsel spiller inn; og forskning, der målefeil og begrenset generaliserbarhet kan påvirke konklusjoner. Målet er å gjøre usikkerheten tydelig og å gjøre beslutningene mer robuste.