innovationscykler

Innovasjonscykler er mønstre der ny teknologi eller forretningsmodeller oppstår, sprer seg, blir vanlig praksis og til slutt erstattes av neste bølge av innovasjon. Slike sykluser opptrer ofte i gjentatte, langsiktige rytmer, og drivkraftene inkluderer teknologisk gjennombrudd, markedsbehov, investeringer, konkurranse og regulering.

I teorien finnes det flere måter å beskrive dem på. Schumpeters kreative ødeleggelse framhever at radikale innovasjoner omformer næringsliv og åpner plass for ny vekst; Kondratiev-bølger foreslår lange, tidsmessige svingninger knyttet til store teknologier; Rogers' diffusjonsteori analyserer hvordan nye ideer sprer seg i befolkningen. Innenfor teknologiske og produktlivssykluser beskrives faser som introduksjon, vekst, modenhet og etter hvert ny disruptiv innovasjon.

Nøkkelaktører og faktorer inkluderer utvikling av kunnskap, forskning og utvikling (FoU) investeringer, tilgang til kapital, kompetanse, skalerbare forretningsmodeller og nettverkseffekter; i tillegg spiller politikk, reguleringer, infrastruktur og immaterielle rettigheter en betydelig rolle. Innovasjonscykler påvirker produktivitet, konkurransekraft og sysselsetting ved å endre hvilke teknologier og forretningsmodeller som dominerer markedet.

I dag er digitale teknologier og bærekraftige løsninger sentrale drivere, der raske iterasjoner, plattformøkonomi og globale verdikjeder muliggjør korte sykluser mellom nyvinninger og videre innovasjon. Eksempler inkluderer overgangen fra dampkraft til elektrisitet, fra masseproduksjon og elektronikk til internettbaserte tjenester og kunstig intelligens.