innholdstrømming

Innholdstrømming er distribusjon av digitale medier over internett i sanntid, slik at mottakeren kan se eller høre avspillingen før hele filen er lastet ned. Begrepet brukes ofte om video‑ og lydtjenester, men kan også referere til spill og interaktive applikasjoner. Teknologien kombinerer pakkesendt data, binært buffring og adaptive bitrate‑algoritmer som justerer kvaliteten etter nettverksforholdene.

Den første store innovasjonen var RealNetworks RealVideo på 1996‑tallet, som demonstrerte video‑streaming motstand. I 2005 introduserte YouTube en enkel modell for brukergenerert innhold, mens samtidig Bandwidth‑økende nettverk gjorde live‑overføring mer tilgjengelig. I 2007 lanserte Netflix sin første streamingtjeneste; kunstig intelligens og pakkeforbedrede protokoller, som HTTP Live Streaming (HLS) og MPEG‑DASH, har siden gjort streaming nesten standard.

Nå er innholdstrømming en viktig del av mediebransjen. Ledende plattformer umfasst Netflix, YouTube, Spotify, Twitch og danske DPlay. Disse kombinerer algoritmisk innholdspersonalisering med store mediebiblioteker. For profesjonelle brukere finnes også dedikerte verktøy for videokonferanser (Zoom, Teams) og digitale trekontroller (Skype, Discord).

Regulering av innholdstrømming varierer globalt: opphavsrett og geografiske begrensninger er viktige. Avtalene om Digital Millennium Copyright Act (DMCA) i USA og EU‑vernet for opphavsrett påvirker behandlingen av beskyttet innhold. Samtidig er streaming stabilisert av infrastrukturoppgraderinger som 5G og edge‑computing, som reduserer latens og forbedrer brukeropplevelsen.