informasjonsstruktur

Informasjonsstruktur, ofte kalt informasjonsarkitektur, beskriver hvordan informasjon organiseres, merkes og presenteres slik at brukere lettere kan finne, forstå og bruke den. Begrepet brukes i nettsteder, apper, intranett, databaser og dokumentasjon, og har som mål å redusere kognitiv belastning og forbedre brukervennlighet.

Hovedkomponenter er navigasjonsstruktur, innholdshierarki, taksonomier og begrepsapparat (labeling), metadata og søkefunksjonalitet. Navigasjonen viser hvordan brukeren beveger seg mellom sider eller enheter. Innholdshierarkiet organiserer innhold i kategorier og underkategorier. Taksonomier og begrepsapparatet sikrer konsekvent terminologi. Metadata beskriver data om data og gjør søk og filtrering effektive. En god struktur støtter også visuell layout og konsistent navigasjon på tvers av plattformer.

Typer av strukturer inkluderer hierarkiske (trebaserte), nettverksbaserte og sekvensielle modeller. Mange systemer kombinerer flere tilnærminger. Viktige metoder er taksonomier (klassifisering i kategorier), ontologier (konseptuelle modeller) og sitemaps, i tillegg til grafiske modeller som ER-diagrammer.

Utvikling og bruk: arbeidet starter med behovsanalyse og målgruppeinnsikt, kartlegging av eksisterende innhold og innholdsanalyse. Deretter følger modellering, prototyping og brukertesting før implementering. Vedlikehold krever løpende evaluering av struktur og begrepsbruk.

Relasjoner og kontekst: informasjonsstruktur er en del av informasjonsarkitektur og informasjonsdesign, og er sentral for brukeropplevelse og tilgjengelighet.