infeksjonsprevensjon

Infeksjonsprevensjon er et tverrfaglig fagfelt som omfatter tiltak og praksiser som reduserer risikoen for infeksjoner hos pasienter, helsepersonell og befolkningen generelt. Hovedmålet er å hindre spredning av mikroorganismer som bakterier, virus og sopp gjennom kontroll av smitteveier og forbedring av hygiene og sikkerhet i helsetjenester og i samfunnet.

Grunnleggende prinsipper inkluderer standardforholdsregler (håndhygiene, bruk av personlig verneutstyr, sikker håndtering av medisinske instrumenter og avfall) samt immunisering av ansatte og befolkningen mot relevante sykdommer. En kultur for sikkerhet og tydelige ansvarsområder er også viktig.

Transmisjonsbaserte forholdsregler benyttes ved kjent eller mistenkt smittevei (luft, dråpe- eller kontaktsmitte) og kan omfatte isolasjon av pasienter, bruk av passende PPE og spesialrom med riktig ventilasjon.

I helsevesenet er infeksjonsprevensjons- og smittevernprogrammer sentrale. De innebærer overvåking og rapportering av infeksjoner, rutiner for rengjøring, desinfeksjon og sterilisasjon av utstyr, opplæring av personale, samt beredskap ved utbrudd. I tillegg inngår antimikrobiell stewardship for å bremse utvikling av resistens.

På samfunns- og arbeidsplassnivå omfatter infeksjonsprevensjon tilgang til trygt vann og avløp, mattrygghet, god hygiene i skoler og arbeidsplasser, vaksinasjonsprogrammer og overvåking av etterlevelse og effekt av tiltakene.