indekskilder

Indekskilder er kilder som brukes som grunnlag for indeksering i søkesystemer, bibliografiske databaser og kataloger. Begrepet beskriver det materialet eller delene av materialet som gir de termene, emnene og metadataene som en indeks bruker for å beskrive og finne innholdet. Indekskilder kan være primærkilder, som selve dokumentet eller artikkelen, eller sekundærkilder som sammendrag, anmeldelser eller bibliografiske registreringer som refererer til innholdet.

Formålet med indeksskilder er å gjøre innhold søkbart og tilgjengelig. Gjennom indeksering tildeles postene emneord, descriptorer, forfatternavn, årstall og andre felt som lar brukere finne relevant materiale ved hjelp av tema, termer eller metadata. Indekskilder fungerer ofte sammen med kontrollert vokabular og thesauri for å sikre konsistente og entydige treff, og kan inkludere støtte for synonymer, disambiguering ogspråklige variasjoner.

Typer av indeksskilder inkluderer fulltekstdokumenter, sammendrag og abstrakter, bibliografiske beskrivelser og metadatafelt som benyttes av søkeverktøy. I akademiske og faglige databaser er indeksskilder avgjørende for presis søkning, faglig søk og systematisk oversiktsarbeid, mens de i arkiv og biblioteksregistre bidrar til velordnet organisering og enkel navigasjon.

Prosessen med å velge og håndtere indeksskilder innebærer vurdering av relevans, dekning, kvalitet og konsistens, samt løpende oppdatering for å reflektere nytt innhold og nye fagutviklinger. Indeksskilder er derfor en sentral del av informasjonsgjenfinning og kunnskapsorganisering.